mandag 27. mai 2013

Sein kveld ved elva.



Jeg har satt opp foto teltet på et litt utilgjengelig sted ved Glitreelva. Plassen er omgitt av tett storvokst løvskog og marka dekket av bregner og hvitveis. Jeg var på plass ca. kl.2100 i går kveld etter å ha delvis sklidd meg ned en lang, bratt og leirete skråning. Det var glatt og vått etter det langvarige regnet vi har hatt den siste tida.

Vel inne i teltet var det bare å nyte den vakre kveldsstemningen, akkompagnert av lyden fra elva og krydret av vår lukten fra den fuktige jorda. Håpet var at det kanskje ville komme noen rådyr ruslende langs elvekanten, men det gjorde det ikke denne kvelden. Jeg fikk imidlertid besøk av en trost nede ved vannet og etter hvert kom det også svømmende en laksand. Anda poserte perfekt i det sparsomme kveldslyset og satte punktum for en lyrisk stemt vår kveld ved elva.



300mm. - Apt.5,6 - Sh.1/80s. - Iso 3200 - kl.2126.
 
 
 
 
 300mm. - Apt.2,8 - Sh.1/400s. - Iso 6400 - kl.2205
 
 
 
 
300mm. - Apt.2,8 - Sh.1/60s. - Iso 6400 - kl.2222
 
 
 
 
300mm - Apt.2,8 - Sh.1/250s. - Iso 6400 - kl.2223 
 
 
 
 
 300mm - Apt.2,8 - Sh.1/60s. - Iso 6400 - kl.2225



fredag 24. mai 2013

Mange dråper små...





...gjør en stor å'. Lundsbekken, som jeg også viste bilde av i november i fjor, har igjen avansert fra bekk til middels stor elv. Store nedbørsmengder den siste tia har hatt samme virkning på bekken som anabole steroider på en stormannsgal styrketrener. Virkningen vil forsvinne like fort også, bare det slutter å regne.

Men, den er ganske staselig da, der den kaster seg utfor kanten og stuper nedover skaret før den blir en del av Glitrelva.




 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
For øvrig er det ganske vått overalt. 
 
 
 
 

tirsdag 21. mai 2013

Vår i svart/hvitt.





Her er noen svart/hvitt (arkiv) bilder fra våren her i Lier. Det første fra kulturlandskapet på Meren, det andre er tatt i nærheten av Stampebekken på Sjåstad og de to siste fra Holsfjorden i Sylling.




 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




fredag 17. mai 2013

Flyktige møter på Barlindåsen.




Etter hyggelig 17.mai feiring i Hønefoss med svigermor og i Lierbyen med barn og barnebarn er jeg godt fornøyd med hornmusikk og folk. Godt da å få av seg festklea og ta seg en liten tur på skauen. På vei nedover Barlindåsen fra Mastedalen mot Lundsbekken møtte jeg flyktig et par av de som har dagene sine her oppe.

Reint fotografisk ble gjengivelsen av møtene heller uskarpt, men sånn er det jo, situasjonen er der i det ene sekundet, er over i det neste, flyktige møter kan ha en tendens til å forbli noe ut av fokus.





 
Først en trost som vakkert forkynte sitt eierskap til området  fra toppen av en granbusk, han kasta seg på vingene i samme sekund jeg hevet kamera til "skudd posisjon".
Så en elg, muligens en bortvist fjorårskalv, som skvatt fram bak en granbusk, forsvant over hvitveisfeltet, ut over åskammen og ned i skogen til venstre for meg. 
 
 
 
 Til slutt et motiv som er noe lenger til stede og som viser at Barlindåsen også har pynta seg til 17.mai.


 

torsdag 16. mai 2013

Vår i fjellskogen.


 
 
 
 
Sakte men sikkert våres det i Hedalens fjellskoger. Her oppe på mellom 800 og vel 1000 meters høyde er det fortsatt mange og store snø flekker og bjørka har ennå ikke fått museører. Men vår er det, her framstilt i lett kaffetona svart / hvitt.
 
 
 
                                                                                                             (2012)
 
 
 
 
                                                                                                                                                      (2012)
 
 
 
 
                                                                                                (2012)
 
 
 
 
                                                                                                                                                        (2012)



torsdag 9. mai 2013

Grå vær



Høytrykket forsvant og det ble gråvær, men temperaturen holder seg på vår og det syder av det over hele Merenmarka.




Trosten synger sine nydelige triller og markerer sitt område.
 
 
 
 
Et ringduepar møter hverandre høyt oppe i dyp forvissning om at de er et par.



Noen ganger...


                                               ...er det all right...



...som når du slipper å fyre for kråkene mere for denne gangen...
 
 
 
...snur rompa til vinter'n...
 
 
 
 
...lar humla suse...
 
 
 
 
...har hus med egen inngang...
 
 
 
 
...eller har en skikkelig mikrofon å synge i.